På tross av angsten min så va æ ute en tur her om dagen og da la æ merke til at nesten all sneen va smelta. Da så æ også at det va dukka opp utrulig mye dritt rundt omkring.
Rett utafor døra mi for eksempel, så lå det masse dritt…æ så jo med en gang at nokka av det tilhørte mæ og feide det bort, men langt fra alt va mitt. Nokka dritt hadde på en eller anna merkelig måte flaksa hit og landa rett utenfor mi dør. Det va bare flaks som gjorde at æ oppdaga det, for det va godt skjult for mæ som sto på den andre sia, men det va jo veldig synlig for alle som gikk forbi. Og for dæm så så det nok ut som om all dritten va min, men det va det jo ikke.

Æ blei litt nysgjerrig på kæm sin dritt det va det hær og heiv mæ rundt for å etterforske litt. Det sto jo ingen avsender på dritten så det va ikke bare bare å finne ut av kæm sitt det va. Men nån spor skilte sæ ut og æ forsto tilslutt kæm som va syndern. Æ blei litt forbausa må æ si, for æ hadde jo snakka med de her menneskan både før og under etterforskninga, og da vedkjente dæm sæ ikke dritten i det hele tatt, og ikke kunne dæm fatte og forstå kæm som hadde vært så utrolig frækk og kasta dritt utenfor mi dør. Æ spurte dæm koffor dæm hadde gjort det, og koffor dæm ikke sa sannheta når æ hadde spurt dæm første gang, men det hadde dæm ikke nokka godt svar på. Det ene menneske rasa plutselig opp og ropte at æ hadde nok vært og slengt dritt utafor både hennes og andre si dør æ også…. Joda, æ sa som sant va at det hadde æ nok gjort, æ har nok kasta litt dritt både hist og hær, men aldri har æ vært så frækk og kasta dritt som e så vanskelig å fjærne og aldri har æ kasta sååå mye heller. For den dritten dæm hadde kasta satte spor som ikke gikk bort igjen med det første…det stinka jo lang vei og det vil nok ta år før det blir slitt helt bort. Nei, ho va enig i det….det va skikkelig dritt dæm hadde slengt fra sæ uten å tenke på konsekvensan av det for mæ, og alt slitet æ ville få med å fjerne den. Æ sa det va no egentlig bare flaks at æ oppdaga den også, for selv om den va stor og stygg og stinka lang vei…så va den nesten usynlig for mæ, og ingen som gikk forbi kom å sa til mæ at den lå dær, ikke engang dæm som kjente mæ og viste at det ikke va æ som hadde slengt fra mæ så mye stygg stinkanes dritt utafor mi ega dør. Kanskje dæm va redd det skulle bli for mye dritt for mæ, at dæm prøvde å beskytte mæ og skjule dritten. Men dritt har det med å stinke uansett kor godt man gjømme det. Dæm hadde ikke trengt å være redd for mæ, for æ e nok sterkare enn dæm trur…ja, æ e sterkare enn æ sjøl trur også til og med. Æ e en dyktig vasker og æ e smart nok til ikke å bøye hodet om æ skulle stå omså til halsen i dritt en dag. Dæm innrømte at dæm hadde gjemt den godt, og at det egentlig ikke va meninga at æ skulle finne den i det hele tatt. Dæm forsto no at den dritten rett og slett kunne blitt skadelig om den ikke hadde blitt oppdaga og dæm beklaga si drittkasting og lovte at det ikke skulle skje igjen.

Dæm tilbydde sæ ikke å hjelpe til med oppryddinga og æ ba heller ikke om hjelp, men tenkte at om dæm virkelig angra sæ, så dukke dæm nok opp….æ gidda rett og slett ikke å dalle mere med dæm og den dritten. Æ fikk ikke bort alt og ikke gidda æ å stå å skrubbe på det heller…æ valgte heller å bruke tia mi på andre mer positive ting og pynta utafor døra mi med sommerblomster og smil…så fikk no dæm som gikk forbi velge om dæm ville se kor fint og koselig æ hadde pynta, eller om dæm ville fokusere på merkan etter dritten som lå igjen. Æ har enda ikke sett nokka til drittkasteran, og æ håpe det e fordi dæm e for opptatt med å feie for si ega dør og å oppfordre andre drittkastera til å gjøre det samme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende